tirsdag 31. januar 2017

Handling og språklige virkemidler

Handling

Boka følger hovedrollen, seksten år gamle Hazel Grace Lancaster gjennom hennes liv med lungekreft.  Mens hun drar til en støttegruppe for kreftoverlevende, møter hun en gutt som heter Augustus Waters, som er et år eldre enn henne og forelsker seg i han. Når de begge er hjemme hos
Augustus anbefaler han boka «Prisen til daggry» for Hazel og tilbake anbefaler hun boken «En keiserlig lidelse» for Augustus.

Hazel forklarer for Augustus at dette er hennes favorittbok fordi hun relaterer til hovedrollen i boken, Anna, fordi hun har en sjelden form for blodkreft. Det eneste problemet er at de siste sidene i boken aldri er skrevet, så man får aldri vite hva som skjer med Anna. I jakten på svar om hva som skjer med Anna, tar Augustus kontakt med assistenten til forfatteren av boken, Peter Van Houten og assistenten inviterer dem til Amsterdam, der forfatteren nå bor. Augustus bruker et ønske fra ønskeorganisasjonen for barn med kreft for å få dratt til Amsterdam og snakke med han personlig. 

Språklige virkemidler


Romanen er skrevet i en kronologisk rekkefølge og på en retrospektiv måte fordi at alt foregår i den rekkefølgen ting skjer, med noen tilbakeblikk. (Jeg gikk i støttegruppen av samme grunn som at jeg en gang i tiden hadde latt sykepleiere med bare halvannet år med høyskoleutdanning forgifte meg med eksotiske kjemikalier: Jeg ville glede foreldrene mine).

Handlingen foregår også in media res fordi boken starter midt i handlingen, uten en innledning. (Langt utpå vinteren i mitt 17.år konkluderte moren min med at jeg var deprimert, antakeligvis fordi jeg sjelden beveget meg ut av huset, tilbrakte ganske mye tid til sengs, leste den samme boken om og om igjen, og brukte en stor del av min overflod av fritid til å tenke på døden.)

Det er også frampek i boken, men disse blir ikke fulgt opp siden alt blir noe annerledes enn det hintene tilsier. Frampekene starter med at Augustus krangler med foreldrene sine før han drar til Amsterdam. Man får inntrykket av at noe kommer til å skje, fordi man ikke krangler uten videre. Man får ikke vite før senere ut i boken at kranglingen handlet om at Augustus hadde fått kreft. Det er også litt gjentagelse i romanen i og med at dagene til Hazel er veldig like i begynnelsen av boken.

Boken starter med mange kommentarer fra Hazel om hvordan hun føler seg. Hun ser veldig ned på livet og jeg oppfatter det som om hun har en slags angst for å dø. Dette gjør at leseren følger med og vil vite hva som skjer videre. Boken ender med en stor tragedie for Hazel. Dette viser at mye kan endre seg i løpet av kort tid. 

Det blir brukt en del sammenligninger om hvordan de ulike karakterene i boken ser ut og hva de gjør. Bla. annet sammenligner Hazel oksygentanken med en kjæledrage som ligger krøllet sammen ved siden av henne. "Jeg tenkte ofte at den hørtes ut som en drage som pustet i takt med meg, som om jeg hadde en kjæledrage som lå krøllet sammen ved siden av meg og som brydde seg nok om meg til å følge min pusterytme"

Men det er også en del metaforer. Augustus sin metafor som går gjennom hele boken, er at han putter en sigarett inn i munnen, men ikke tenner den på. Når Hazel spør om hvorfor han ikke tenner den på, svarer Augustus med at: «Du stikker det som dreper inn i munnen, men du gir den ikke makten til å drepe deg

En annen metafor er vann. Vann er på en måte alle problemene til Hazel. Lungene til Hazel fyller seg stadig opp med vann, og Hazel sier at lungene drukner henne. Dette gjør at hun må gå rundt med en oksygentank, som gjør at hun skiller seg ut fra de andre. En annen metafor er «granaten» Peter Van   Houten beskriver i boken «En keiserlig lidelse». Meningen bak denne metaforen er at når noen er dødssyk, vet man aldri når denne personen dør. Uansett hvor forberedt man er på at noen kommer til å dø, kommer det alltid som en slags bombe eller et sjokk, eller i denne konteksten, som en granat.

Språket i romanen er et typisk ungdomspråk med noe banning og slang, ganske muntlig enkelt, med mange forkortelser.


Temaene i romanen er lidelse, frykt for glemsel, sykdom, kjærlighet, døden og muligheter og sjanser. Å finne tema i boka var ikke lett i og med at man underveis får flere inntrykk om hva som kan være temaet. I mine øyne kan det være sykdom, men samtidig krig. Grunnen til at jeg tror at sykdom er et tema, er fordi begge er syke, men dette er jo det forfatteren prøver å fortelle at det ikke er meningen at det skal være. Jeg kan tenke meg at krig også er et tema, ikke en vanlig krig med våpen, men en krig mot seg selv og hodet. En krig om å få den man elsker. Det som kommer tydeligst frem er kjærlighet, dette fordi boken handler om kjærligheten mellom Hazel og Augustus. Etter min mening er temaene i boken sykdom, krig og kjærlighet.

Selve budskapet er at de, selv om de har kreft, fremdeles kan og tar valg, selv om de vet hvilken skjebne som venter dem. 



10 kommentarer: