Konflikt, klimaks og sjanger

Konflikt

Den største konflikten i romanen er når Hazel bestemmer seg for å ikke bli sammen med Augustus fordi hun frykter at hun kommer til å såre han hvis sykdommen hennes  forverres eller at hun dør. Hun skildrer seg selv som en granat: (Jeg er en granat og på et punkt kommer jeg til å sprenge, og jeg har gjerne lyst til  minske skadene, okei?). Hun vil helst ikke åpne seg for andre slik at døden hennes ikke vil såre så mange. Derfor vil hun ikke åpne seg for Augustus. Men uvisst, er Augustus derimot den egentlige granaten. Han er den som er syk. Hun begynner sakte, men sikkert å åpne seg for han og begynner å elske han. En annen konflikt er at Augustus er døende og at de ikke kommer til å få være sammen. 

Klimaks

En av mange ting som skaper spenning i handlingen er når Augustus spør Hazel og Isaac om de kan holde en slags «begravelse» for han som han har mulighet til å være med på, i og med at han har fått et tilbakefall og blir lagt inn på intensivavdelingen når de kommer tilbake fra Amsterdam. Et annet klimaks i handlingen er når Augustus og Hazel sitter på benken i sentrum av Amsterdam og Augustus forteller Hazel at han fått et tilbakefall.

Sjanger

Sjangrene i boka er drama, kjærlighet og ung kjærlighet. 

Karakterskildring og setting

Forfatteren John Green har klart å skildre karakterene veldig bra. Han skildrer dem på en måte som gjør at du føler at du kjenner dem. John Green skildrer Hazel som en omsorgsfull person som står på sine meninger, og hun har ofte sterke meninger om døden og røyking. Hazel er veldig viljesterk og hun gjør som hun vil uten at det går på andres bekostninger. Hun støtter alltid de hun er glad i og hjelper alle som trenger det. Hazel er fortelleren i romanen og forteller handlingen i første person i og med at vi bare får vite hennes følelser og meninger. Hun bruker ord som meg og jeg for å beskrive hennes tanker og følelser. Hazel er en rund karakter, dette fordi vi vet mye om hennes karakter og vi får vite om følelsene og tankene hennes i forskjellige situasjoner. Hun er også en dynamisk karakter fordi hun forandrer seg en del og utvikler seg gjennom romanen, i begynnelsen av boken snakker h
un ikke med noen og prøver bare å unngå folk, men i slutten av romanen innser hun at det er greit å ha venner og ha et liv mens hun kan. Antagonisten er kreften og hvordan leve med den. (Karakter mot en selv).  

Augustus blir beskrevet som en gutt som ikke greier å ta alt for seriøst og han pleier ofte å tulle bort ting. Augustus blir også skildret som en seriøs person som gjør alt for vennene sine, og han støtter de uansett. Augustus er ikke redd for å vise følelser for andre og han sier ofte ting rett ut. Han er veldig viljesterk og vil ofte klare ting på egenhånd selv om han ikke klarer det eller ikke er frisk nok. Augustus er en dynamisk karakter fordi han utvikler seg følelsesmessig underveis og Hazel får Augustus til å se livet på en annen måte og ikke bare gjennom metaforer. Augustus er en rund karakter fordi du får vite mye om livet hans og han er en stor del av boken. Han er også en dynamisk karakter fordi han og Hazel får lære mye om livet gjennom romanen.

Isaac er bestevennen til Augustus og Hazel, og er også en kreftpasient. I boken blir Isaac skildret som en høy, tynn gutt med langt, blondt hår.  I begynnelsen av boken går Isaac, som allerede har operert bort et øye på grunn av kreften i samme støttegruppe som Hazel. Når han får vite at det andre øyet må bli operert bort, tar han med seg Augustus til støttegruppen, og det er i støttegruppen Hazel og Augustus møter hverandre for første gang. I begynnelsen av boken får man vite at Isaac er sammen med Monica. Monica slo opp med Isaac fordi hun ikke kunne takle at Isaac mistet synet sitt. Gjennom boken, har Isaac vanskeligheter med å forstå hvorfor Monica slo opp med han selv hun hadde lovet at hun alltid kom til å være sammen med han. Han går fra å være en kreftrammet gutt som er skikkelig forelsket i kjæresten sin, til en singel, hjerteknust og blind gutt som mister sin aller beste venn til kreften. Det er derfor Isaac er en dynamisk karakter, selv om han ikke er en spesielt rund karakter.

Setting

Setting: Miljøet blir ikke beskrevet, men handlingen foregår hjemme hos både Augustus og Hazel. Handlingen foregår også i kirkekjelleren hvor støttegruppen for kreftoverlevende finner sted. Mange av scenene foregår også i Amsterdam når Augustus og Hazel skal møte Peter Van Houten for å få svar på hva som skjer i slutten av boken «En legendarisk lidelse».

Introdusering av romanen

Boken Faen ta skjebnen er den sjette romanen til forfatteren John Green og den ble utgitt 10.januar 2012. Dette er en dramatisk, men samtidig romantisk roman basert på John Green sin film The Fault In Our Stars. Green debuterte i 2005 med boken Hvem er du, Alaska?, som han i 2006 vant Printzprisen for, og har etter det skrevet fire bøker til. Mesteparten av inspirasjonen hans har han fått fra egne opplevelser og erfaring, og Green har fått med seg mange viktige temaer for dagens ungdom, slikt som kjærlighet, depresjon, kreft, alkohol og sex. Da boka ble utgitt i 2012 fikk den svært god kritikk, den debuterte også på førsteplass på The New York Times bestselger-liste. Samtidig som boken ble gitt ut, ble den filmatisert og hadde premiere i 2014.

Faen ta skjebnen er en slående tittel. Likevel er originaltittelen bedre. The Fault In Our Stars er et Shakespeare-sitat, og sier noe om at det ikke er stjernene du er født under det er noe i veien med, det viktigste er hva du selv velger å gjøre med livet ditt.

Green på sin side argumenterer med at det av og til ikke er vår feil, altså noe vi har gjort, som påvirker livet vårt. Han mener at de dårlige tingene i livet vårt ikke kan unngås. Som eksempel kan ikke Hazel og Augustus ikke noe for at de har kreft, det er en ting som ikke kan unngås eller endres.

Handling og språklige virkemidler

Handling

Boka følger hovedrollen, seksten år gamle Hazel Grace Lancaster gjennom hennes liv med lungekreft.  Mens hun drar til en støttegruppe for kreftoverlevende, møter hun en gutt som heter Augustus Waters, som er et år eldre enn henne og forelsker seg i han. Når de begge er hjemme hos
Augustus anbefaler han boka «Prisen til daggry» for Hazel og tilbake anbefaler hun boken «En keiserlig lidelse» for Augustus.

Hazel forklarer for Augustus at dette er hennes favorittbok fordi hun relaterer til hovedrollen i boken, Anna, fordi hun har en sjelden form for blodkreft. Det eneste problemet er at de siste sidene i boken aldri er skrevet, så man får aldri vite hva som skjer med Anna. I jakten på svar om hva som skjer med Anna, tar Augustus kontakt med assistenten til forfatteren av boken, Peter Van Houten og assistenten inviterer dem til Amsterdam, der forfatteren nå bor. Augustus bruker et ønske fra ønskeorganisasjonen for barn med kreft for å få dratt til Amsterdam og snakke med han personlig. 

Språklige virkemidler

Romanen er skrevet i en kronologisk rekkefølge og på en retrospektiv måte fordi at alt foregår i den rekkefølgen ting skjer, med noen tilbakeblikk. (Jeg gikk i støttegruppen av samme grunn som at jeg en gang i tiden hadde latt sykepleiere med bare halvannet år med høyskoleutdanning forgifte meg med eksotiske kjemikalier: Jeg ville glede foreldrene mine).

Handlingen foregår også in media res fordi boken starter midt i handlingen, uten en innledning. (Langt utpå vinteren i mitt 17.år konkluderte moren min med at jeg var deprimert, antakeligvis fordi jeg sjelden beveget meg ut av huset, tilbrakte ganske mye tid til sengs, leste den samme boken om og om igjen, og brukte en stor del av min overflod av fritid til å tenke på døden.)

Det er også frampek i boken, men disse blir ikke fulgt opp siden alt blir noe annerledes enn det hintene tilsier. Frampekene starter med at Augustus krangler med foreldrene sine før han drar til Amsterdam. Man får inntrykket av at noe kommer til å skje, fordi man ikke krangler uten videre. Man får ikke vite før senere ut i boken at kranglingen handlet om at Augustus hadde fått kreft. Det er også litt gjentagelse i romanen i og med at dagene til Hazel er veldig like i begynnelsen av boken.

Boken starter med mange kommentarer fra Hazel om hvordan hun føler seg. Hun ser veldig ned på livet og jeg oppfatter det som om hun har en slags angst for å dø. Dette gjør at leseren følger med og vil vite hva som skjer videre. Boken ender med en stor tragedie for Hazel. Dette viser at mye kan endre seg i løpet av kort tid. 

Det blir brukt en del sammenligninger om hvordan de ulike karakterene i boken ser ut og hva de gjør. Bla. annet sammenligner Hazel oksygentanken med en kjæledrage som ligger krøllet sammen ved siden av henne. "Jeg tenkte ofte at den hørtes ut som en drage som pustet i takt med meg, som om jeg hadde en kjæledrage som lå krøllet sammen ved siden av meg og som brydde seg nok om meg til å følge min pusterytme"

Men det er også en del metaforer. Augustus sin metafor som går gjennom hele boken, er at han putter en sigarett inn i munnen, men ikke tenner den på. Når Hazel spør om hvorfor han ikke tenner den på, svarer Augustus med at: «Du stikker det som dreper inn i munnen, men du gir den ikke makten til å drepe deg.»

En annen metafor er vann. Vann er på en måte alle problemene til Hazel. Lungene til Hazel fyller seg stadig opp med vann, og Hazel sier at lungene drukner henne. Dette gjør at hun må gå rundt med en oksygentank, som gjør at hun skiller seg ut fra de andre. En annen metafor er «granaten» Peter Van   Houten beskriver i boken «En keiserlig lidelse». Meningen bak denne metaforen er at når noen er dødssyk, vet man aldri når denne personen dør. Uansett hvor forberedt man er på at noen kommer til å dø, kommer det alltid som en slags bombe eller et sjokk, eller i denne konteksten, som en granat.

Språket i romanen er et typisk ungdomspråk med noe banning og slang, ganske muntlig enkelt, med mange forkortelser.

Temaene i romanen er lidelse, frykt for glemsel, sykdom, kjærlighet, døden og muligheter og sjanser. Å finne tema i boka var ikke lett i og med at man underveis får flere inntrykk om hva som kan være temaet. I mine øyne kan det være sykdom, men samtidig krig. Grunnen til at jeg tror at sykdom er et tema, er fordi begge er syke, men dette er jo det forfatteren prøver å fortelle at det ikke er meningen at det skal være. Jeg kan tenke meg at krig også er et tema, ikke en vanlig krig med våpen, men en krig mot seg selv og hodet. En krig om å få den man elsker. Det som kommer tydeligst frem er kjærlighet, dette fordi boken handler om kjærligheten mellom Hazel og Augustus. Etter min mening er temaene i boken sykdom, krig og kjærlighet.

Selve budskapet er at de, selv om de har kreft, fremdeles kan og tar valg, selv om de vet hvilken skjebne som venter dem.